Betydningen av arbeidsmiljøfaktorer
En rekke arbeidsrelaterte faktorer har vært studert i relasjon til sykefravær, spesielt fysiske/ergonomiske forhold, slik som tungt fysisk arbeid, belastende arbeidsstillinger og repetitivt arbeid, psykososiale forhold, slik som psykologiske jobbkrav, jobbkontroll og sosial støtte på arbeidsplassen, og organisatoriske forhold, slik som skiftarbeid. I et omfattende oversiktsarbeid om årsaker til sykefravær fra 2004 (29) fant man begrenset vitenskapelig dokumentasjon for at fysiske arbeidsforhold, spesielt tungt fysisk arbeid, kunne forårsake sykefravær, og moderat dokumentasjon for en årsakssammenheng med lav kontroll over arbeidssituasjonen (30). For sykefravær med ryggdiagnoser fant man imidlertid at flere faktorer hadde betydning, bl.a. lav jobbtilfredshet (moderat dokumentasjon), lav jobbkontroll og arbeid med tunge løft eller med bøyd eller vridd rygg (begrenset dokumentasjon) (31). Til tross for svært mange studier og godt dokumentert statistisk sammenheng mellom arbeidsforhold og sykefravær, konkluderte man likevel med at den vitenskapelige dokumentasjonen for en årsakssammenheng stort sett var begrenset, spesielt på grunn av mulig seleksjon eller konfundering (confounding) (30). Selv om sammenhengen mellom visse arbeidsforhold og sykdom er godt dokumentert, vil de fleste med sykdommen vanligvis ikke være sykmeldt, noe som kan bidra til relativt svak dokumentasjon (32).
I Danmark er det utført en rekke longitudinelle studier der de har søkt å redusere svakheter ved tidligere forskning (33). I studiene har de kombinert bruken av spørreskjemadata og registerdata, og de har studert faktorer av betydning for ulike faser av et sykefraværsforløp (34).
De beregnet at antall personer med et årlig sykefravær utover seks dager kunne vært 40 % lavere hvis alle hadde hatt et like godt fysisk og psykisk arbeidsmiljø som de 10 % lavest eksponerte (35). I andre studier fra Danmark har man funnet tilsvarende tall (36). Tungt fysisk arbeid, slik som løfte/bære eller skyve/trekke tungt, og belastende arbeidsstillinger, slik som arbeid stående/på huk eller med bøyd/vridd nakke/rygg, ser ut til å ha spesielt stor betydning (37). Flere psykososiale jobbfaktorer synes å være viktige, deriblant jobbkontroll (selvbestemmelse i arbeidet), sosial støtte fra leder, psykologiske jobbkrav, forutsigbarhet og rollekonflikter (33, 38). Resultatene varierer noe fra studie til studie, og mellom kvinner og menn, spesielt når det gjelder psykososiale faktorer (33). Tilskrivbar andel av sykefraværet ble funnet å være høyere for arbeidsrelaterte faktorer enn for livsstilsfaktorer, for eksempel røyking (26 % blant kvinner og 17 % blant menn) (39).
Sosiale ulikheter i helse er godt dokumentert, og arbeidsforhold er vist å ha betydning for slike ulikheter (40). I en dansk studie fant man at fysiske og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer kunne forklare hele 40 – 50 % av forskjellene i langtidssykefravær mellom høyeste og laveste sosiale klasse (henholdsvis ledere/akademikere og faglærte/ufaglærte arbeidere), justert for bl.a. livsstilsfaktorer (41).