Diskusjon
Antall innleggelser i akuttavdeling ved Sykehuset Telemark fra opptaksområde 1 ble redusert med 25 % fra 2003 til 2004, mens reduksjonen for opptaksområde 2 var 13 %. Reduksjonen er altså større i opptaksområdet som har akutteam, men den påviste endringen er ikke statistisk signifikant. Dette samsvarer med funn fra en kvasieksperimentell undersøkelse i England der andelen av akutthenvendelsene som endte med innleggelse i akuttavdeling innen seks uker, ble redusert fra 71 % til 49 % etter etablering at et akutteam (5). I en randomisert klinisk studie utført av samme forskergruppe fant man at 22 % av pasientene randomisert til akutteam ble innlagt i psykiatrisk avdeling mot 59 % av pasientene som ikke hadde tilbud om akutteam, og denne forskjellen var signifikant (6). Ingen av de to engelske undersøkelsene viste noen signifikant reduksjon i tvangsinnleggelser, noe som også samsvarer med vår undersøkelse.
Forskjellen i endring i akuttinnleggelser mellom opptaksområde 1 og opptaksområde 2 kan skyldes akutteamets funksjon. Flere fastleger har gitt uttrykk for at de har unnlatt å legge inn akuttpasienter på kvelden når de vet at de kan få hjelp fra akutteamet neste morgen. Vi kjenner ikke til andre endringer i primærhelsetjenesten i opptaksområde 1 og 2 som skulle kunne forklare forskjellene i antall innleggelser i psykiatrisk sykehusavdeling.
Antall tvangsinnleggelser ble redusert i begge opptaksområdene, mens andelen tvangsinnleggelser fra opptaksområde 1 økte noe. Dette er i tråd med de øvrige resultatene og i tråd med ønsket effekt av akutteamet, nemlig at andelen pasienter med alvorlige lidelser øker blant dem som legges inn fordi akutteamet behandler pasienter med mer moderate lidelser og reduserer det samlede antall innleggelser. Tilsvarende viser sammenlikningen med opptaksområde 2 (tabell 2) at andelen innlagte med psykose var større fra opptaksområde 1, og at andelen med lav GAF-symptomskår var større fra opptaksområde 1 enn fra opptaksområde 2. Det at andelen med rusproblemer var høyere i opptaksområde 1, kan ha sammenheng med at opptaksområde 1 har to byer der rusproblemer er mer utbredt enn i landkommunene.
Symptombildet hos akutteamets pasienter var dominert av angst og atferdsforstyrrelser sammen med senket stemningsleie og aggresjon. De fleste pasientene hadde til dels alvorlige angstplager og problemfylte relasjoner i forholdet til familie eller nære pårørende. Dette representerer stort sett krisereaksjoner hos ikke-psykotiske personer. Tabell 2 tyder også på at akuttpasienter med personlighetsforstyrrelser ble tatt hånd om av akutteamet i opptaksområde 1. Åtte av 22 pasienter misbrukte alkohol eller andre former for rusmidler.
Akutteamet behandlet 22 pasienter, mens antall innleggelser gikk ned med 20 i opptaksområde 1 og ni i opptaksområde 2. Dersom en kunne forvente samme nedgang i opptaksområde 1 uten akutteam som i opptaksområde 2, tyder dette på at akutteamet kanskje også gir akuttilbud til noen som ikke ville ha blitt innlagt, slik at de samlede akuttilbudet når flere pasienter.
Det er mulig at både antall pasienter behandlet av akutteam og reduksjonen av akuttinnleggelser blir større dersom akuttteamets åpningstid forlenges, og dersom tilbudet er enda bedre innarbeidet og kjent både blant primærleger og ved akuttavdelingen. Det kan også tenkes at en høyere legebemanning i teamet kunne føre til økt antallet henvisninger.
Det distriktspsykiatriske senteret har brukt begrenset med ressurser til akutteamfunksjonen. Teamet består av personer som til daglig arbeider ved døgnavdelingen. De er lett tilgjengelig for primærlegen ved behov. Teamet fikk overraskende få henvendelser fra primærlegene dette første året. Primærlegene har gitt uttrykk for at vissheten om god tilgjengelighet på akutthjelp fra det distriktspsykiatriske senteret på dagtid i seg selv har bidratt til at de takler flere akutt- og krisehenvendelser uten å henvise til spesialisthelsetjenesten.