Diskusjon
Norske leger har en høy jobbtilfredshet. Tilfredshet med tilværelsen generelt og jobbtilfredshet i enda større grad, økte med økende alder. Privatpraktiserende spesialister utmerket seg med svært høy jobbtilfredshet. Sykehusleger var mindre tilfreds med arbeidstiden enn andre legegrupper. Vurdert etter spesialitetsgrupper hadde samfunnsmedisinere og allmennmedisinere høyest jobbtilfredshet, mens leger i kirurgiske og indremedisinske fag hadde lavest jobbtilfredshet.
En spørreskjemaundersøkelse av denne typen har flere svakheter. For det første kan det at bare to av tre inviterte svarte, skape tvil om representativiteten selv om responsraten er høyere enn for de fleste tilsvarende undersøkelser fra utlandet. For det andre er validitet og reliabilitet problematisk. Det subjektive ved egenrapportert tilfredshet brukes iblant som argument mot sammenlikninger både mellom enkeltpersoner og grupper. Den britiske økonomen Richard Layard avviser dette argumentet og sammenlikner tilfredshet med smerte: «There is no difference between what people think they feel and what they «really» feel» (2). Bruken av et 30 år gammelt, velprøvd og internasjonalt akseptert skåringsverktøy (16) styrker dessuten validiteten og gir mulighet for internasjonale sammenlikninger. For det tredje kan ikke tverrsnittsundersøkelser påvise årsakssammenhenger. Påviste sammenhenger mellom legekarakteristika og tilfredshetsnivå må derfor tolkes med forsiktighet.
Hvor høyt er egentlig et jobbtilfredshetsnivå på 5,3 på en skala fra 1 til 7? I hvert fall betyr det at de fleste svarerne ligger på den positive side i forhold til et verken-eller-midtpunkt. Sammenliknet med utenlandske studier av legers jobbtilfredshet der Job Satisfaction Scale er brukt, er det også høyt (15), (18–20).
Over halvparten av legene anga meget høy generell tilfredshet (6 eller 7 på en skala fra 1 til 7). Det er en høyere andel enn Tyssen og medarbeidere fant i sitt legemateriale, som bare omfattet forholdsvis unge leger, og er på linje med det nivået de angir fra en sammenliknbar allmennbefolking i Nord-Trøndelag (12). Legenes generelle tilfredshet angitt på en sjudelt skala, kan ikke uten videre sammenliknes med Norsk Monitors spørsmål «Hvor fornøyd er du med din egen tilværelse?» som har fem svaralternativer (1). Men basert på Helleviks metode for tilfredshetsberegning synes legene å ha et tilfredshetsnivå over det gjennomsnittlige i den norske befolkning.
Privatpraktiserende spesialisters høye jobbtilfredshet avspeiler sannsynligvis både faglig og tidsmessig autonomi og gode økonomiske vilkår. Det er heller ikke overraskende at forskere er misfornøyd med lønnen. Allmennlegers høyere jobbtilfredshet enn sykehusleger (13) bekreftes også i denne undersøkelsen, og har sannsynligvis samme årsaker som de privatpraktiserende spesialistenes tilfredshet. At lang arbeidstid er assosiert med lavere tilfredshet, mens bistilling(er) er assosiert med høyere tilfredshet kan virke paradoksalt, men kan igjen ha sammenheng med nettopp autonomi. Selvvalgte tilleggsoppgaver som også gir større arbeidsvariasjon, har en annen effekt enn mer eller mindre pålagt overtid.
Analyser av den antatt økende profesjonsmisnøyen blant leger har pekt på mulige årsaker både innenfor og utenfor legestandens egne rekker (21). Pasienters, myndigheters og mediers endrede og mer kritiske holdning til legene regnes som eksterne faktorer, mens et sterkt økende antall leger og en større heterogenitet i legegruppen regnes som interne faktorer. Tidligere tiders mer eller mindre automatiske autoritet er blitt borte, og legerollen er blitt vanskeligere. Et økende tidspress er også blitt brukt som forklaring på den angivelige misnøyen (5). Tilfredshet i seg selv kan også sies å være politisk ukorrekt i dagens samfunn, i særdeleshet i helsesektoren der det alltid vil være forbedringspotensial både overfor enkeltpasienter og på systemnivå (8).
Når vi, i motsetning til det som synes å være den allmenne oppfatning, finner en høy grad av jobbtilfredshet, motbeviser ikke det noen av disse utfordringene for legestanden. Men funnene peker mot en grunnleggende profesjonsidentitet og tilfredshet som bygger på indre verdier mer enn på ytre forhold.