Kjøp av tobakk blant mindreårige

Diskusjon

Studien viser at hele 40 – 45 % av tobakksbrukerne under 18 år som oftest selv kjøper sigaretter eller snus. De som røykte eller brukte snus daglig, var mest tilbøyelige til å gjøre det, og beregningene tyder på at de mindreårige har skaffet seg størstedelen av forbruket av sigaretter ved eget kjøp. Dette er i tråd med hva som tidligere har vært rapportert med hensyn til mindreåriges sigarettkonsum i Norge (5, 6). Nytt i denne studien er at det samme gjelder mindreåriges bruk av snus. Vi fant at ungdom som begynte å nærme seg aldersgrensen, hadde større sannsynlighet for å kjøpe tobakken selv, og tilsvarende er også rapportert fra flere tidligere studier (11). Det samme gjaldt dem som røykte eller brukte snus daglig, samt dem som så voksne ut for alderen. Andelen som kjøpte tobakken selv, var også høyere blant dem som hadde brukt falsk legitimasjon. Likevel hadde flertallet av dem som selv alltid eller som regel kjøpte tobakk, ikke brukt falsk legitimasjon i det hele tatt siste år.

Studien bygger på et uvanlig stort datamateriale. Utvalg og responsrate skulle tilsi en god representativitet av 13 – 17-åringer i Norge, og det store utvalget har gjort det mulig å belyse hvordan selvforsyning av tobakk er knyttet til en rekke faktorer. Studien er også den første i Norge som har belyst selvforsyning av snus blant mindreårige. Målene på tilgjengelighet av tobakk var ikke særlig detaljerte. Under- eller overrapportering av tobakksbruk og selvforsyning av tobakk vil ha betydning for nivå og sammenhenger i observasjonene fra studien. Vi vet ikke hvordan ungdommene skaffet seg tobakk når de ikke selv kjøpte i butikk. Det er mulig at alternative kilder er som for alkohol (12): fått eller kjøpt av andre ungdommer, fått voksne til å kjøpe for seg eller fått eller stjålet hjemme. Dersom en del mindreårige også kjøper tobakk i butikk til andre mindreårige, vil det innebære at en større andel av tobakksbruken blant disse unge blir kjøpt i butikk enn hva våre beregninger har vist. Man kunne også ha ønsket seg mål på hvorvidt eller hvor ofte mindreårige tobakksbrukere ble bedt om å vise legitimasjon eller ble nektet kjøp.

Studier fra andre land – blant annet USA (13) – har vist at det meste av mindreåriges tobakksforbruk fremskaffes gjennom eget kjøp, og at slik selvforsyning er høyest i områder med høy andel røykere og med svake sosioøkonomiske ressurser (10).

Funnene våre impliserer at bedre begrensning av mindreåriges tilgang til sigaretter og snus kan tenkes å være en viktig forbyggingsstrategi overfor ungdom. Tidligere forskning peker i retning av at aldersgrenser kan være et viktig tiltak på dette feltet, men at det forutsetter skikkelig håndhevelse (14, 15). Butikkansatte har få incentiv for å håndheve aldersgrensen for kjøp av tobakk. Det kan også være vanskelig for dem å vurdere ungdoms alder, og noen mindreårige bruker falsk legitimasjon. Våre funn peker imidlertid i retning av at dette i så fall bare kan forklare en begrenset del av tobakkssalget til mindreårige; flertallet av dem som hadde kjøpt tobakk selv, hadde ikke brukt falsk legitimasjon i det hele tatt.

En litteraturgjennomgang (6) viste at bevilling for salg av tobakk synes å være et hensiktsmessig og effektivt virkemiddel for å redusere tilgjengelighet og bruk av tobakk blant mindreårig ungdom, mens henstillinger til forhandlerne om å etterkomme aldersgrensen for salg av tobakk ikke har hatt ønsket effekt, verken i Norge eller i andre land. Lisensiering av forhandlere – med fare for tap av bevilling ved salg av tobakk til mindreårige – er det virkemidlet for å overholde aldersgrensen som har ført til nedgang i selvforsyning blant barn og unge. Andre røykeforebyggende tiltak overfor ungdom – som undervisningsprogrammer – vil kunne få bedre effekt dersom aldersgrensen håndheves bedre (6). Hvis norske myndigheter iverksetter tiltak som lisensiering av forhandlere og/eller heving av aldersgrensen for å begrense ungdoms tilgang til og bruk av tobakk, bør dette selvsagt bli forskningsmessig evaluert.